Tre tips: Ikke skriv utydelig!
Når jeg leser manus, andre eller mine egne, er det noen gjengangere i kategorien "ting som ikke funker". De kan oppsummeres med ett ord: Utydelig.
Til alle som har fått manus lest av meg, har et manus inne eller vurderer å bruke Falkeblikk eller Overblikk: Jeg sier dette med omsorg. Jeg vil at tekstene skal være så gode som mulig. Og jeg er smertelig klar over at jeg stadig går i disse fellene selv.
Dette viser hvor viktig det er å jobbe, jobbe, jobbe med teksten sin. Mye, mye, mye.
1. Utydelige språklige bilder
En del språklige bilder er rett og slett ikke gode. I stedet for å si "dette funker ikke", går jeg inn og sier hvorfor. Det kan være flere grunner, men en vanlig er rett og slett at man ikke helt forstår hvor forfatteren vil hen. Noen ganger kan det være grammatikken det står på. "Det", "den", "som" og andre ord som henviser er skumle i den sammenhengen fordi de kan gjøre setninger tvetydige.
Noen ganger tenker jeg: "Det er en god observasjon der inne et sted." Men setningen er overlesset med ti ord for mye. I tillegg inneholder den et "som" med to eller tre mulige setningsledd ordet "som" kan vise til. Da blir den gode observasjonen vanskelig å få øye på.
2. Utydelig sjanger
I noen manus tenker jeg: Hva slags bok er egentlig dette? Noe som kan begynne som lett underholdning, skjener plutselig ut i lange, utbroderende tankerekker. Det står "krim" på tittelsiden, men krimelementene forsvinner i mange digresjoner.
Når en forfatter bryter sjangergrenser, kan det gi store leseropplevelser. Men da skal du virkelig vite hva du gjør. Det er en øvelse for viderekomne.
3. Utydelig forfatterstemme
De to punktene over kan på mange måter oppsummeres her. Aspirerende forfattere kan ofte avsløres på en vaklende stil, at de ikke helt vet hvor de vil.
Noe av det som drar oss inn i bøker, er krystallklare forfatterstemmer. Vi vet med en gang at det er Vigdis Hjorth, Jon Fosse eller Dag Solstad som skriver. Det er noe med hvordan de plasserer ordene, hvordan de bruker tempo, hvor lange eller korte setningene er og mange andre ingredienser som kokes sammen til et tydelig sluttresultat.
Det var dette med "jobbe, jobbe, jobbe" igjen. Mye, mye, mye. Og en ekstra gang, selv om du er møkka lei og tenker at den beste funksjonen for dette manuset er å få fyr på peisen.
I de ekstra jobberundene, jobb med å få vekk det som er utydelig. Da øker sjansen for at vi skjønner hvem du er som forfatter, at vi skjønner hva og hvor du vil. Da vil sidene fly mens vi leser videre.
