Når du saboterer deg selv
Se for deg en skikkelig berømt forfatter du beundrer, en som så å si alle vet hvem er. Hvordan forestiller du deg at livet hennes er? Hvordan blir hun møtt av folk som ikke kjenner henne, men treffer på henne i en eller annen offentlig sammenheng? Hva sier redaktøren og markedsavdelingen når hun leverer et nytt manus?
Hør episode 50: Selvsabotering
Du ser sikkert for deg at dette er en som får applaus overalt hvor hun går. At pengenes strømmer inn, eller beundringen og de gode kritikkene, eller begge deler. At hun ikke opplever motgang, men lever i fullkommen harmoni.
Over til deg. Der sitter du med innboksen full av refusjoner, i den grad forlagene gidder å svare. Med en russisk turntrener som indre kritiker - en anonym lytter/følger skal ha æren for den nydelige formuleringen. Med janteloven hengende over deg, så det føles ubekvemt å markedsføre og selge boka du skal gi ut. Eller kanskje du bare drømmer om å bli forfatter, men aldri kommer så langt som til å begynne å skrive. Du sier til deg selv og andre at du ikke har tid. Likevel aner det deg at det egentlig dreier seg om noe annet.
Dette, min venn, er klassiske tilfeller av selvsabotering. Her er det mye å ta tak i, og det gjør jeg i podcastepisoden. På vei inn dit, tenk over dette:
Hvor lurt er det å sammenlikne seg med andre?
Er du helt sikker på at den du sammenlikner deg med, har det så problemfritt som du forestiller deg?
Når du snakker deg selv ned, hva handler det egentlig om?
Har du kontakt med hvorfor du vil skrive? Hva er det som gjør det så viktig for deg? Kan du bruke det til å finne tid, energi og motivasjon?
God lytt!
Vil du ha en skrivepraksis som fungerer perfekt for deg?
