Gi ungdom lesing gjennom skriving

Tidligere i vår samlet Forfatterforbundet, Norsk Forfattersentrum, Den norske forleggerforening og tretten andre organisasjoner seg om et opprop å gi litteratur og lesing et løft.

Bakgrunnen er PISA-undersøkelsen som viser at seks av ti skoleelever bare leser når de må, og at leseferdighetene hos norske 15-åringer har sunket drastisk fra 2015 til 2018. Organisasjonene foreslår fem punkter, med prislapp, som skal fremme lesing: Ivareta og fremme norsk språk, bevar bredden som gir alle litteratur, gi folk tilgang til bøker i hele landet, gjør bøkene kjent og skaff bedre kunnskap om lesing.

Jeg heier på og applauderer samtlige av punktene. Samtidig kunne tenke meg å foreslå et sjette punkt: Sats på kreativ skriving, i og utenom skriving. Mye av skrivingen vi lærer på skolen, er sterkt formålsrettet. I det vi skriver skal vi forsøke å klemme inn så mye kunnskap som mulig, for å vise at vi har forstått. Det er ikke noe galt i det. Men om det er den eneste måten vi lærer å skrive på, lærer ikke barn og unge å skrive kreativt.

Ikke alle er interessert i det eller ønsker å drive med kreativ skriving. Men for mange åpner det seg nye verdener. Det å skape egne universer med handling og karakterer er noe man ønsker å bli flinkere til. For å bli god til det, må man ikke bare skrive, men også lese.

En ung skrivende trenger forbilder som inspirerer og begeistrer. Jeg har tro på at flere unge kan fanges inn i lesingens verden gjennom det å skrive. Ta tak i den til tider spinnville fantasien de har, oppmuntre det de skjønner helt av seg selv om struktur og dramaturgi og hjelp dem med å skape historier. Og led dem mellom bøker og egne historier til overgangen går helt av seg selv. Det gjelder skole, bibliotek, foreldre, søsken og alle som på noe vis skal oppmuntre barn til å lese og skrive.