En blå tråd



Du kjenner selvfølgelig uttrykket «en rød tråd». Men i et stort manus er det mange, mange tråder som utgjør veven som er en roman.


I en vev ser du nok ganske lett ser hva som er galt ved å ta et overblikk. Hvor har det raknet? Hvor er det en farge som ikke matcher slik du trodde den skulle? Hvor er det skjevheter?


Når du er dypt nede i din egen tekst, klarer du ikke nødvendigvis å løfte blikket på samme måte. Jeg vet veldig godt hvordan dette er selv. Og jeg ser det gang på gang i uferdige manus.


La meg ta ett lett omarbeidet eksempel fra et innsendt manus. Hovedpersonen er en mann som var nær ved å drukne som barn, og forholdet til vann går igjen i hele romanen. Dette er i utgangspunktet et fint grep og åpner opp for dramatiske hendelser og for tanker som kan berøre oss som lesere dypt.


Hva er utfordringen? Vannskrekken og hovedpersonens forhold til vann skildres veldig sprikende. Uhellet hvor han var nær ved å drukne, skildres dramatisk og effektivt. Vi er med. Men så kommer det en scene hvor han er i tenårene og på båttur med faren, uten at vannskrekken er noe tema. Noen år senere skal han ut i båt med en jente han er forelsket i, og da slår vannskrekken inn for fullt.


Utfordringen ligger ikke i at dette ikke er realistisk. Man kan kureres for vannskrekk og så blusser angsten opp igjen, kanskje trigget av andre sterke følelser, som forelskelse. Men når dette ikke behandles i teksten i det hele tatt, blir vi lesere forvirret. Null kommentarer om angsten på båtturen med faren er påfallende etter den dramatiske ulykken. Vi får ikke bli med inn i hovedpersonens tanker og følelser i tilstrekkelig grad. Som forfatter må du lede oss gjennom dem. Åpne gjerne opp ulike tolkningsrom, om det passer for teksten din. Men ikke la oss som lesere sitte igjen som spørsmålstegn.


Zoomer vi ut, kan vi se på veven. Vi kan tenke oss at vannet er en blå tråd. Da kan det hende at vi ser vi noen vakre, blå felter i nydelige farger. Men vi ser også noe blått som har raknet i kantene, med tråder som flagrer utenfor veven. Vi ser noe lilla som kanskje var ment å være blått. Vi ser to blå felter med noe rødt imellom uten at det røde passer inn.


Ofte er det slike ting som gjør at man tenker «her er det noe som ikke stemmer», uten at man helt klarer å sette fingeren på det. Da må du kanskje rekke opp veven, skrive om, kutte ut noe, jobbe deg gjennom til du har formidlet det du vil. En dag sitter det. En dag ser du på helheten og forstår at den stemmer.


//reklame: Trenger du et Overblikk eller et Falkeblikk på ditt manus? Jeg gir tilbakemeldinger og kommentarer. Jeg har også en liste du kan gi til testleserne dine, eller som du selv kan bruke når du skal lese andres manus.

Foto: Eirin Dahl. Manuskonsulent Ingrid som smiler mot kamera.

Hvem er jeg?

Jeg heter Ingrid Sande Larsen, og jeg har skrevet hele livet.

I mange år har jeg jobbet med tekst på forskjellige måter, som journalist, pr-rådgiver, markedssjef, informasjonssjef, tegneserieredaktør, manuskonsulent, oversetter, språkvasker og korrekturleser. 

Nå er jeg i gang med å skrive skjønnlitteratur, etter mange år uten selvtillit på det området. Da jeg kom skikkelig i gang, tenkte jeg mye på hvorfor det hadde løsnet og bestemte meg for å hjelpe andre. Det gjør jeg gjennom

Foto: Eirin Dahl

Kontakt

Lurer du på noe?

Send en e-post til skriveliv1@gmail.com.

  • Spotify Social Ikon
  • Facebook Social Ikon
  • Instagram